Category Archives: Min mening

2 200 takk til deg som leste dette

Jeg skulle bare si tusen takk til dem. Og nå er det du og 2241 andre som skal ha min varme takk.

langelinjer2

Da jeg skrev bloggposten håpet jeg inderlig at de som stilte opp for meg for en uke siden fikk lest den. Jeg hadde ikke drømt om at 32 000 personer skulle lese den, at den skulle få over 2240 facebooklikes, bli delt nærmere 200 ganger og bli kommentert av så mange.

Jeg når fotballfrue Caroline Berg Eriksen sånn opp til miniskjørtekanten når det gjelder leserantall med denne bloggposten, som var den tiende mest leste i Norge – i konkurranse med et antall rosablogger. Og jeg kan garanterer at jeg ikke har jukset i kommentarfeltet eller fotoshopet bildene 🙂

Omsorg virker

Aller først, tusen takk til deg som har lest den. Tusen takk til alle som har kommet med god-bedring-hilsener. De har tydeligvis virket, siden jeg bare på en uke er 90 prosent restituert 🙂

På tide med en takk

En hjertelig takk også til alle som har delt den, og til deg som kommer til å dele den. Siden dette åpenbart er noe som er aktuelt langt utenfor Molde sykehus’ mange vegger. Det finnes fantastiske mennesker i hele det norske helsevesenet, som gjør en eventyrlig innsats for oss som trenger det. Jeg sier det en gang til: Tusen takk til dere alle.

 

 

Jeg skulle bare si tusen takk

Jeg er journalist og har hatt som jobb å se på helsevesenet med kritiske øyne. Det har vært mange alvorlige saker å ta ta i. Men i dag er det på sin plass å si: tusen takk.

Brek, men fattet - og veldig fornøyd og takknemlig.

Brek, men fattet – og veldig fornøyd og takknemlig.

For denne uken har jeg opplevd noe av norsk helsevesen fra den andre siden: fra pasientens. Ved Molde sykehus, som i en årrekke har hatt ansatte som har måtte jobbe under stadig dårligere arbeidsforhold. De er ikke alene i Norge om å gjøre det. Sykehusene forfaller, utstyr burde vært byttet for lenge siden, bygningsmassen er utdatert og de ansatte får stadig flere pasienter å hjelpe – med stadig dårligere tid til disposisjon. Og de lever under  trusler om at arbeidsplassen kan bli nedlagt, flyttet eller forandret. Det kan da umulig være rom til å yte god behandling og service under slike forhold?

Men, jo. Det er åpenbart det.

IMG_1487

Dette skjedde

Mandag, midt på dagen, måtte jeg avbryte arbeidsdagen midt i en dagligdags oppgave. Det burde strengt tatt ikke komme helt uventet på meg, siden allmenntilstanden gjennom helga var sterkt dalende og smertene sterkt økende. La meg slå fast at det ikke handlet om noe som nødvendigvis kalles «alvorlig sykdom». Men smerter er smerter – i alle fall når det nærmer seg 10 av 10 mulige poeng på skalaen.

Klar for ultralyd.

Klar for ultralyd.

Allerede fra første mottak ved sykehuset fikk jeg den oppmerksomhet og hjelp som jeg trengte. Jeg var mildt sagt sårbar akkurat nå. Og ikke klar for store feilgrep. Undersøkelser ble raskt gjennomført og dobbeltsjekket av tilkalt kollega, deretter videre til kirurgisk avdeling hvor jeg av en eller annen idiotisk grunn først tenkte at turnuslege kanskje ikke visste nok om det som skulle til. Hvor dum og forutinntatt går det an å bli. Jeg skammer meg.

Respektfull undersøkelse med omtanke og kvalitet hele tiden. Og jeg innbiller meg at hun nok var like fortvilt – på mine vegne – da det ble klart at operasjon ikke kunne gjennomføres omgående, siden kirurgen måtte brukes til en annen pasient. Ventetiden kunne jeg gjennomføre liggende på sofaen hjemme, og tre timer senere fikk jeg en etterlengtet telefon: – Du kan komme nå, vi er klare for deg.

Ny forundersøkelse ble gjennomført, og det er kanskje til bry og irritasjon når en voksen pasient på 52 begynner å gråte av smerte. I stedet opplevde jeg en respekt, forståelse og medfølelse som i stedet (om jeg hadde tenkt klart) burde fått frem enda en tåre.

Omtåket - men ikke utslått.

Omtåket – men ikke utslått.

Deretter bar det raskt avgårde til avdelingen med de grønnkledde. På vegen fikk jeg med meg utslitte takplater og vegger, trange og upraktiske ganger, og en lett blanding av ansatte, besøkende og pasienter.

Operasjonsstuen med – såvidt jeg kunne telle før jeg sluknet  –  fem-seks som var klare, bare for meg. Med beroligende prat, god informasjon, innsamling av informasjon. Og smilende øyne (siden resten av ansiktene var bak munnbind).

Om jeg hadde vært bekymret for det som skulle skje, så ville den frykten blitt borte her. Jeg er imponert.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Det samme ble jeg på oppvåkningsavdelingen, og senere på den ordinære avdelingen. Med lokaliter som er både nedslitte og utdaterte på så mange vis. Men medmenneskeligheten, servicen, serveringen av mat og drikke når jeg trengte det, medisinsk behandling døgnet rundt, og vennlige smil og omtanke selv om jeg vet at de ansatte har mange andre som trenger dem hele tiden. Jeg er svært takknemlig for det helsevesenet vi har. På grunn av de menneskene som jobber der. Dersom noen av dem som hadde meg som sin pasient leser dette så må de ta det til seg. For det er til deg. Og til kollegene dine.

Jeg skulle bare si: Tusen, tusen takk.

 

 

 

<div id=»9BD6C1F1-D499-4BDB-A12FCE8B6FE077DB-702C3E42-C05A-4C7D-A2B3C70608D4DE1D»></div>

 

Blogglistenhits

 

Hva jeg skal med en avis?

– Jeg klarer meg med facebook. Jeg trenger ikke annonsere i avisa eller å kjøpe den!

Blir det lysere eller mørkere uten aviser?

Blir det lysere eller mørkere uten aviser?

De tre siste årene har kvikke unge damer og menn med litt over middels karakterer fra Handelshøgskolen BI og overbevist en stadig større del av norsk næringsliv om at annonser i lokalavisa ikke er verd pengene. «Du betaler for å nå frem til kunder som ikke handler hos deg allikevel. Bruk Facebook, så når du dem som liker deg og firmaet ditt».

Hvem er idiotene?

De har også fortalt avisabonnententer hvilke idioter de der, som betaler for «noe de kan få gratis.

Hvem vil være idiot?  Hvem vil annonsere dersom det er bortkastet?

De fremstiller annonser i avisen som en støtteannonse. Som noe bare gamlinger bryr seg om, og som ingen leser. De legger frem statistikk som beviser påstanden.

Men: Statistikk er som en lyktestolpe. God å støtte seg på, men lyser bare opp et lite område.

I løpet av en uke snakker jeg som er avisjournalist med mange mennesker:
*En som har opplevd å bli mobbet gjennom hele oppveksten, som har vært plaget og fornedret av lærere og elever, så lenge at han til slutt er drit lei og grisebanker en av dem som plager ham. Mange kjenner historien hans. Men hvem kan hjelpe?

*En som driver en butikk som sliter, men som er viktig for lokalmiljøet. Gjennom helgeavisreportasjer med oppskrifter, fine bilder og glede finner kunder igjen veien til butikken.

*En som jobber på biblioteket som trues med nedleggelse. Som trenger å formidle sin historie. En som vet hvor viktig biblioteket er for barn som skal få leselyst – fordi skolen trenger det, og næringslivet trenger folk som har skaffet seg kunnskap. En som forteller om hemmelige møter der enkeltpersoner tjener seg søkkrike på å selge aksjer som fører til at kommunen han bor i kommer til å havne i et dypt økonomisk uføre.

*En som deltar i idrettsaktiviteten i et lite idrettslag i bygda – som engasjerer 80 unge, hver uke, hvert år. Som bidrar til at de ikke driver dank og skader seg selv og andre. Som skaper glede og stolthet over å representere bygda.

* En som er engasjert i den lokale småby-danseskolen som trenger sponsorer. Og som har skjønte at for å få sponsorer og medlemmer så trenger de å eksponere seg i lokalavisa. Selv om vedkommende er er bedriftseier og helst ikke vil annonsere i lokalavisa – bare bruke facebook, siden det er gratis (?)

* En sponsor som ønsker å fortelle at de er der, og hvem de ønsker å støtte det kommende året.

Avisa – til siste stopp

Jeg kan lage en liste som er svært lang. Jeg stopper her. Fordi jeg vet at du har forstått poenget.

Man kan selvsagt la være å bruke avisa, slik at det skjer det samme som med bussen der du bor. Den som går sjeldnere og sjeldnere og blir dyrere og dyrere.  Slik at den igjen går sjeldnere og sjeldnere, og blir dyrere og dyrere.  Slik forsetter det, helt til bussen er historie. Og den samme med avisa di.

Det er ikke som du tror

Journalister klarer seg godt uten aviser. Annonseselgerne og avisbudene også. Du skal ikke bekymre deg for oss og for dem. Det finnes andre yrker  i det offentlige eller private næringslivet – eller NAV.

Men: Du skal bekymre deg for deg og dine.

Noen aviser får direkte statsstøtte, andre får det indirekte gjennom momsfritak. Noe Se og Hør og de andre viktige sladrebladene er sure for. Dem om det.
Det er godt å leve i Norge. En av grunnene til det er at vi har en svært viktig presse, bygd opp fra de minste lokalaviser til de største riksaviser. De har sine feil og mangler, men jeg lurer på hvordan ditt nærmiljø hadde vært uten avisa..?
Hvem er det egentlig som først publiserte det du deler på facebook?

Hvem kan hjelpe, underholde, glede og avsløre?

Y24A3314

Stoler du på politiet, på politikerne, på offentlig forvaltning, på de som skal dømme, på rådmannen og bygningsetaten, på skoleledelsen, på trafikketaten?

Hvem skal avdekke svakhetene hos det offentlige, det private eller hos NAV hvis ikke avisa di og journalistene finnes?

Hvem skal du gå til med dine gode historier, dine fine bilder, dine triste opplevelser og dine bekymringer? Til Facebook?

I dag starter Volvo Ocean Race – men hvor er Norge?

I dag starter Volvo Ocean Race. Men uten norske seilere om bord. Hva skjedde egentlig?

Den svenske jentebåten Team SCA har norsk navigatør på land. Aksel Magdahl tilhører støtteapparatet rundt båten. Foto: Volvo Ocean Race

Den svenske jentebåten Team SCA har norsk navigatør på land. Aksel Magdahl tilhører støtteapparatet rundt båten. Foto: Volvo Ocean Race

Norsk seilsport hadde,  med  Berge Viking, en egen båt i forgjengeren til Volvo Ocean Race – Whitbread Round the World – i 1981-82-utgaven av regattaen. I 1993-94 startet et nytt norsk seileventyr da Knut Frostad mønstret på båten Intrum Justitia. Frostad ble skikkelig hektet på denne jorda rundt-regattaen og i dag er han direktør for hele sirkuset.

I mellomtiden deltok norske seilere på både Knuts to båter, Innovation Kværner og Djuice. Senere på blant annet Ericsson Racing Teams båter og på Sanya.

Når får vi norske seilere tilbake i Volvo Ocean Race? Foto: Odd Roar Lange

Når får vi norske seilere tilbake i Volvo Ocean Race?
Foto: Odd Roar Lange

Lørdag 4. oktober går starten på 2014-15-utgaven av Volvo Ocean race. Lørdag kl 14.00 norsk tid kan du følge regattaens baneseilas utenfor Alicante. Men du ser ingen norsk seilere ombord i noen av de sju båtene i den nye klassen Volvo Open 65. I årevis har det vært jobbet for at norske seilere skulle være med i de store internasjonale regattaene, fordi seilerne blir de unges forbilder – og det kan også bidra til å gjøre seiling til en mer attraktivt sponsorsport. Slik har det ikke gått. Det spirer og gror riktignok blant yngre jolleseilere, men på topp internasjonalt nivå i storbåtseiling er det skremmende stille når det gjelder Norges Seilforbund.

Idrettsgjemsel

Et forbund som til de grader mangler både en tydelig mediestrategi og gode profiler.  Seilforbundet har ikke så mye som en epostliste med oversikt over journalister som dekker eller er interessert i seiling!

Seiling er blitt en sport som leker gjemsel med både media og sponsorer. Og det som skulle bli en folkesport er blitt en nisjesport.

I de to norske seilbladene er det ingen debatt å snakke om når det gjelder hvordan forbundet drives eller ikke drives. Og i norske medier generelt er seilinteressen omtrent som for badminton, bandy og volleyball!  Det er det kun administrasjonen og styret seilforbundet i Norges Seilforbund som kan gjøre noe med.

Reddes av entebåt

I tillegg til Knut Frostad er også Aksel Magdahl med i årets Volvo Ocean Race. Magdahl er med på laget til den svenske jentebåten Team SCA.  Ikke som seiler, naturligvis – men som navigasjons- og værekspert på land.
Jeg tar også med Wouter Verbraak – som er nederlandsk, men har bodd mange år i Norge, og har norsk kone og sønn. Han er navigatør på den danske båten Team Vestas Wind. Det er altså en syltynn tråd til norsk seilsport i den båten. Og tar jeg med at Helly Hansen er sponsor for jentebåten så har jeg tatt med de fleste norske aksjene i årets regatta. Dersom du vet om flere så håper jeg du deler dem i kommentarfeltet.

Trenger en orkan

Når startskuddet går utenfor Alicante klokka 14.00 i dag er jeg skråsikker på at det er mange nordmenn som er på plass både på bryggene, i følgebåter og ved datamaskiner/nettbrett i Norge. Det hadde vært veldig mange flere dersom Norge hadde hatt med en egen båt. Og norske seilere. Kanskje kan de bli noe av det neste gang..?

Men i så fall må det virkelig komme en orkan i lokalene til Norges Seilforbund. Det holder ikke med en liten bris.

Hvorfor er fotball egentlig bare for menn?

Fotball er mannfolkas arena. Hvorfor gjør ikke klubbene noe med det?

IMG_9808

Norske medier blir med ujevne mellomrom kritisert for å bruke for få kvinnelige kilder i sin journalistikk. Og når de først brukes så handler det om barn/familie/interiør/mat.

Y24A1942

Det er lett å være enig i kritikken. Og lesernes spark i baken pleier å virke. I alle fall en stund. Hvordan er ståa i norsk toppfotball? Om mulig enda verre enn i media (som er ille nok…)
Jeg tror selvsagt ikke det er noen bevisst strategi å la eliteserien være en mannsbastion. Problemet er at det ikke er noen tydelig strategi for å gjøre noe med skjevhetene. Jeg bruker Molde Fotballklubb som eksempel. Både fordi det er den klart beste klubben i Norge akkurat nå, og fordi jeg det er klubben jeg vet mest om. Det som er mest kritisk er at det ikke er unikt for Molde FK – snarere tvert i mot.

Tallenes tale

At spillerne er menn er selvsagt opplagt, foreløpig også at treneren er det. Likeså hele støtteapparatet på benken.  Molde FK har én kvinne i det innerste støtteapparatet: som kokk.

Aker stadion . Foto: Odd Roar Lange

Aker stadion . Foto: Odd Roar Lange

Styrelederen og administrerende direktør er menn. Det samme gjelder markedsdirektøren og mediaansvarlig. Sentralbordet styres i hovedsak av en kvinne…

Hovedstyret i Molde Fotballklubb har fire menn og to kvinner. Hovedstyret  i Molde Fotball ASA har  fem mannlige medlemmer. Sportskomiteen består av menn. Breddeavdelingen ledes av en mann.

Informasjonstjenesten under kampene på Aker stadion (speakertjenesten) er mann.

Og fra kampen mot Bodø/Glimt lørdag 27. skal Moldesangen synges som en hymne før kampen. Vokalisten er en mann.

I tillegg ledes den uavhengige supporterklubben av en mann.

Hva de de andre?
Rosenborg har én kvinne i hovedstyret, kvinnelig daglig leder i administrasjonen, ingen kvinner i sportslig avdeling a-lag, kvinnelig butikksjef i supportershopen og leder av valgkomiteen. Ellers er det menn over hele fjøla.
I Norges Fotballforbund er ståa tilsvarende. Likeså når det gjelder de øvrige klubbene i eliteserien.

Gidder ikke reise seg

Dette til tross for at halve befolkningen er kvinner, og kunne stått for den veksten lagene og tv-kanalene trenger for å redde fremtidens fotballinteresse. Klubbene trenger en mer treffsikker markedsstrategi som retter seg mot kvinner – og ungdom.

Det handler om å gå foran. Om å tenke nytt og om å tørre. Fotballen vil gjerne være forbilder. Når det gjelder rasisme så er det topp, når det gjelder likestilling så er det på et bunn-nivå.

Y24A2730

Kvinner må slåss mange kamper for likestilling. Jeg tror ikke de gidder ta opp kampen mot middelaldrede menn i fotballklubbene. Derfor burde klubbe gjøre det selv.

Avstanden vokser

For fotball er mer enn fotball. På toppnivå står fotball både for sportsprodukt, underholdningsprodukt og business. I denne sammenhengen burde topplagene sett mulighetene til et nytt marked. Både når det gjelder supporterartikler, flere tilskuere og flere samarbeidspartnere. For når stadig flere bedrifter får kvinnelige ledere så styres fotballen kun av menn med mannlige tanker. Og da blir avstanden til næringslivet og deres penger større og større.

Kvinnejakten

Jeg tror som sagt ikke det er av noen vond vilje. Men det er kun kvinner som tenker som kvinner, og dersom fotballklubbene ønsker flere kvinner på stadion og til tv-kampene så må de aktivt jobbe for å få kvinner inn i besluttende roller. Det betyr at de må endre både produktet og møtestrukturen – slik at den tilpasses sitt nye publikum. Og da nytter det ikke at det er en håndfull menn på 50+ som plukker ut de kvinnene som tenker så likt menn som mulig.

I dag er kvinnene i så stort mindretall at de neppe er til stede der beslutningene i realiteten tas. For det er i alle fall ikke bare på styrerommene.

Og jo lengre tid det går til fotballklubbene tar kvinnene på alvor, jo lengre tid tar de til de får snudd den negative utviklingen på arenaen.

Pupper og fotball-elskere er mest populært

Blogglesere er akkurat som alle andre. De liker pupper og fotball. Her ser du hvorfor.

Marianne Aulies pupper er en sikker klikkvinner. Foto: Marianne Aulie/twitter

Marianne Aulies pupper er en sikker klikkvinner. Foto: Marianne Aulie/twitter

Det viser leserstatistikken for bloggen Langelinjer.

25. oktober 2011 skrev jeg en bloggpost om puppene til Marianne Aulie. Foranledningen var at hun la ut et toppløsbilde av seg selv på digitalnettverket Twitter.  Anledningen var at hun slo fast at disse kom til å bli matfatet til barnet hennes de neste åre årene.

Jeg var sikker på at VG og Dagbladet kom til å plukke opp bildet for å lage en artikkel som kom til å bli en klikkvinner. Og fikk rett.

Søkeordene «Marianne Aulies pupper» har siden den gangen vært de mest brukte for leserne av bloggposter hos Langelinjer.com. Nesten tre år år etter at bloggen ble postet er det daglig på søketoppen.

Den aller mest leste artikkelen er imidlertid denne. Fra cupfinalen i fotball 2013 mellom Molde og Rosenborg.

Cupfinalebloggposten er den mest lest. Foto: Odd Roar Lange

Cupfinalebloggposten er den mest lest. Foto: Odd Roar Lange

Den 26. oktober 2013 skrev jeg at 8000 elskere er bedre enn 2000 hatere. Den fikk 10 000 lesere allerede første dagen. Og den ligger fortsatt på topp fem over de mest leste bloggpostene.

 

Københavns billigste overnatting

Å finne et billig hotellrom i København er ikke det enkleste. Men for snaue 300 kroner nata kan du både sove, få frokost og bli med på yoga.

Resepsjonen på Woodah Hostel i København

Det er Woodah Hostel på Vestebro som sørger for denne opplevelsen. Det er riktignok bare ett dobbelrom i hostellet, så det kan være lurt å bestille tidlig dersom du ønsker dette.

Bare åtte minutters gange fra hovedbanegården finner du stedet. Gå Vesterbrogade til du kommer til krysset Viktoriagade, gå inn til venstre og til første torg, med et stort hjerte :-).

Krysset Victoria gade og Abel Cahtrines Gade

I hjertet av Vesterbro

Her deler veien seg i et y-kryss, og veien som går til venstre heter Abel Cathrines gade. Du skal til nummer 1-3, som ligger på venstre side,  midt i krysset.

Woodah Hostel – verd å prøve

Her finner du et urbant overnattingssted, med gratis internett, en liten bar og kafè og en trivelig sittegruppe hvor du kan treffe andre mennesker fra hele verden.

Frokosten, som er inludert i prisen, serveres fra klokka 8-10.

Klokka 07-08 og 18-19 er det mulig å bli med på yogatimer på Woodah. Den første timen er gratis.

Og for den som er kjent med ulike yogastiler så er det Param Yoga som utføres på hostellet.

Woodah har 22 senger fordelt slik: ett åttesengsrom, ett 12 sengsrom og altså ett dobbeltrom. I de største  rommene koster overnattingen 28 euro per natt. Mens dobbeltrommet koster 60 euro (med delt bad).

Vil du leie en sykkel så koster dette 20 euro per dag.

Sjekker du facebooksiden til Woodah hostel så kan du lese gjestenes opplevelser fra stedet.

Kontaktdata: Abel Cathrines gade 1-3, 1654 Cph Vesterbro, Danmark,          Telefon: +45 23905563, Email: hello@woodah-hostel.com

Ut på tur

Dersom du vil prøve en annen bar, så kan du gå tvers over gata til Mikkeler. Stedet med 20 ulike ølsorter fra tappetårn. Mer om Mikkeler kommer i ny bloggpost fra København.

Les om Mikkeler – i bloggen i morgen

Har du tips til andre rimelige overnattingssteder? Legg igjen dette i kommentarfeltet :-)

 

Tåler barna en øl?

Barn tåler ikke at forbildene deres tar seg en øl. Eller, gjør de det?

Dette er problemet - for noen. Skjermdump fra rbnett.no

Dette er problemet – for noen.                                                                                  Skjermdump fra rbnett.no

Spontanitet…?

Nordmenn etterlyser mer spontanitet, mer løssluppen glede, litt mindre byråkrati, større lekenhet og litt mer uplanlagt entusiasme og uhemmet lykke.

Men, nåde den som kommer i skade for å ta etterlysningen på alvor. De kommer raskt i trøbbel. For selv en liten flaske kan velte et stort lass.

Den store skaden

-Ungene våre tar skade av å se at idrettshelter drikker alkohol når de feirer årets største begivenhet.

Det mener mange voksne.

For idrettsutøvere skal ikke drikke alkohol, i alle fall ikke annet enn i det skjulte.

Ellers kommer moralpolitiet og da blir det bråk.

I Molde kan fotballspillere selvsagt feste så mye de vil. Særlig etter cup- og seriegull. Det vil si en gang i året – de siste årene 🙂

Men det må for all del ikke skje at ungene får vite om det. Feiringen, altså.

At alkohol brukes til nettopp det er ment å brukes til, festlige anledninger, bør ikke de små få høre om. Og enda mindre se.

Fra gullfeiringen i 2011. Det gikk helt fint med champagnen. Og jeg tror klubben fikk flre, ikke færre unge tilhengere. Foto: Odd Roar Lange

Fra gullfeiringen i 2011. Det gikk helt fint med champagnen. Og jeg tror klubben fikk flere, ikke færre unge tilhengere etter denne feiringen.
Foto: Odd Roar Lange

Foreldrerollen

At de ser de andre forbildene sine, foreldrene, gjøre det samme – en lang rekke ganger i året, er selvsagt noe helt annet.

«Dét skader da ikke. Ungene må jo få se at jeg kan nyte et glass øl – eller vin …, mener fotballpappa, før han tilter i vinkel når han ser Moldespillere gjør det samme …

Dette er, etter min mening, et konstuert voksenproblem. Kontruert av voksne som prøver å lage en idealverden som ikke finnes.

Glansbilderiving

Forbildene deres, (les fotballspillerne) er ikke perfekte i den forstand at de bare gjør ting ungene skal kopiere. De går nemlig med slippers (sandaler) midtvinters etter trening, de bruker snus, de bruker ikke alltid lue selv om de kommer rett fra dusjen, de bruker veldig mye tid til Playstation og lite til lekselesing, de spiller fotball i shorts og kortermet genser selv om det snør.

Men de er fortsatt forbildene – og de ødelegger ikke ungene våre.

Hva skjedde egentlig?

Molde FK vant Norgesmesterskapet i fotball på Ullevaal stadion. Etter hjemkomsten til Molde dro spillerne til Aker stadion hvor de feiret seieren – blant annet med øl.

Da lagets spillere, som en gest til unge og voksne fans, gikk utenfor stadion på en provisorisk ærestribune for å ta i mot hyllesten tok mange av dem med seg en ølflaske i hånda.

Klagemuren

Dèt har falt noen tungt for brystet. Noen av dem som var der, eller noen av de som har sett innslaget på nett-tv etterpå. I alle fall fikk Molde kommune nok henvendelser og klager (jeg vet ikke om klubben har fått dem også direkte) til at de valgte å bruke tid og krefter på den, og kommunen tar ikke lett på den slags overtramp.

RBnett.no var først ute med omtale av saken.

Molde kommune har gitt klubben en skriftlig irettesettelse. Og klubben har, smart nok, «lagt seg flat» og beklaget det hele.

Hva er problemet?

Det hele handler om to problemstillinger som blir slått sammen til èn. Begge deler er etter min mening helt meningsløst å bruke tid på. Både for moralvokterne, politikeren kommuneadministrasjon og klubbledelse.

1. Molde FK kan i ytterste konsekvens ha brutt forskriften mot ikke å nyte alkohol på et offentlig sted.

2. Molde FK har vist frem spillere som drikker alkohol.

Etter alkoholloven § 8-9 første ledd nr. 5 er det forbudt å drikke eller servere alkohol uten bevilling på gate, torg eller vei, i park eller på annen offentlig plass.

Etter alkoholloven § 10-1 kan man straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder for slike brudd på alkoholloven. Den mest sannsynlige straffen for drikking på offentlig sted er et forelegg (en bot). Bakgrunnen for disse reglene er at drikking av alkohol på slike steder kan skape utrygghet for andre mennesker som er der. Dessuten medfører bruk av alkohol økt risiko for vold, bråk og hærverk. (kilde: ung.no)

Det er viktig at vi har slike lover og regler. Det er viktig at de brukes på rett måte. Og: det er viktig å bruke sunn fornuft.

Å trekke dette kortet i forbindelse med den korte seansen utenfor Aker stadion er som å skyte spurv med kanoner.

Dersom man vil at det skal være et problem at fotballspillere har en ølflaske i hånda, ja, så blir det dèt.

En kjedeligere by

Jeg tror Molde FK kommer til å ta lærdom av det som skjedde. De blir mer varsom i ettertiden.

Det synes jeg er dumt. For er det en ting vi trenger mindre av så er det regelrytteri, problemskapere og dum tolkning av viktige regler.

Og er det noe vi trenger mer av så er det spontan glede og upolert feiring.

Nå får vi mer av det første og mindre av det andre.

Det synes jeg er synd.

Januarsalg i fotballbutikken

Mange fotball-ledere mener fotball ikke en hobby. Det er det mange tusen andre som ikke er enig i.

Trodde du det bare var i sjakk at brikker ble flyttet og det kun er en konge som gjelder...?

Trodde du det bare var i sjakk at brikker ble flyttet og det kun er en konge som gjelder…?

Ole Gunnar Solskjærs nye sjef Vincent Tan i Cardiff City Football Club synes rødt er finere enn blått. Og vips var den gamle draktfargen historie.

Og som han selv sier: Fotball er forretninger, ikke en hobby.

Og siden den samme herr Tan synes Ole Gunnar Solskjær er bedre enn Malky Mackay, så: Vips, var Solskjærs tid i Molde FK historie. Pulten er ryddet. Og det er klart for klubbens 35. manager.

Business as usual

For både Solskjær og Tan er fotball forretninger – ikke en hobby. Det er sånn det pleier å være i mange klubber. Det er det som skiller de beste fra røkla.

Mats Møller Dæhli, Ørjan Butikken tømmes: Håskjold Nyland, Vegard Forren og Martin Linnes er alle Molde-spillere. Enn så lenge.  Her fotograferes de av Svein Ove Ekornesvåg fra Scanpix etter treningen idag. Foto: Odd Roar Lange

Butikken tømmes: Mats Møller Dæhli, Ørjan Håskjold Nyland, Vegard Forren og Martin Linnes er alle Molde-spillere. Enn så lenge. Her fotograferes de av Svein Ove Ekornesvåg fra Scanpix etter treningen idag. Foto: Odd Roar Lange

Men det finnes unntak. Som hos Solskjærs forrige eiere – Røkke og Gjelsten: Som bruker millioner av kroner på sin fotballhobby. Målet er at klubben skal bli uavhengig av RøGje-pengene. Jeg blir svært imponert om de klarer det.
Og det er klart de vil at ting skal være på stell. Man kødder ikke med frimerkesamlinga når man er lidenskapelig samler, heller.
Men – å tro at lille Molde skal klare å gå med overskudd uten rause eiere..?

Det skal holde hardt. Selv om de har gitt bort nok penger til at klubben er gjeldfri både idag – og om tre år.

I spagat

En av fotballens utfordringer er nettopp den voksende avstanden mellom dem som synes fotball er business – eierne – og dem som synes fotball er en hobby – publikum. Det er få av de første – og de siste er det også et synkende antall av.

Klarer klubbene å holde på fansen når eierne ikke skjønenr at fotball er en hobbybutikk?

Klarer klubbene å holde på fansen når eierne ikke skjønenr at fotball er en hobbybutikk?

Når Solskjær har forlatt Molde, med trenerne Richard Hartis og Mark Demsey i baksetet er alt som det pleier å være i toppfotball.

Når Solskjær trolig tar med seg Ørjan H. Nyland, Mats Møller Dæhli og Vegard Forren på reisen – og spillere som Daniel Berg Hestad (legger antageligvis opp) og Jo Inge Berget (England eller Nederland) forsvinner.

Da er det også som det det pleier å være.

Profesjonelt

Veldig mange i Molde har gledet seg over at klubben i deres hjerte har blitt enda mer profesjonell de siste tre årene. Og de gledet seg til fortsettelsen av denne prosessen. Men alle medaljer har en bakside.

For det er mange funksjoner og plasser som skal fylles på kunstgresset på Aker stadion.

Jeg er ikke i tvil om at pengene i Molde strekker til for å klare dette.
Jeg tror Molde får en ny god trener og gode spillere. Men, for publikum som skal kjøpe nytt sesongkort handler det om hobbyen.  Ikke bare om penger.

Ekte kjærlighet

Det handler om lojalitet, kjærlighet, vennskap og sterke følelser. De er glade i spillere (som de sannsynligvis ikke har møtt, men allikevel er på fornavn med.) De føler at klubben er deres, og at de ansatte (adm/sportslig ledelse/spillere) bare har fått låne klubben dere for å ta vare på den – på vegne av publikum, byens og omlandets befolkning.

Det er her det smeller kraftigst – i kollisjonen mellom forretninger og hobby.

Etter to strake seriegull gikk Molde FK på en serieflause i 2013. Dermed fikk alle se at intet tre vokser inn i fotballhimmelen. Men cupgullet på Ullevaal i november varmet godt i Molde – og ble et svært godt plaster på såret.

Mens alle skjønte at Solskjær-epoken snart var over. Mange håpet på et mirakel. Men det kom ikke. Derfor er det ingen som klandrer Solskjær.

I alle fall ikke ennå.

Men når den første spilleren går fra blå Moldedrakt til rød Cardiffdrakt. Da må klubben ha noe på lur.

Minus og pluss

Mediestrategi er ikke lett. Og: jeg tror Molde FK med burde ansatt noen med god mediekunnskap. For det er ikke alltid like lurt å trekke kaninen opp av hatten på samme dag som media er opptatt av noe annet. I dag er veldig mange opptatt av Solskjær & co har dratt fra by´n.
Derfor ville jeg ventet til i morgen med å slippe det store gledesnyheten:
Røkke og Gjelsten gir Molde nye 125 millioner i gave.

Det hadde snudd minusdager til plussdager. Og enda flere hadde sett lyst på fotballfremtiden i Molde. I dag drukner nyheten i Solskjærfokuset.

Godt nytt fotballår
Jeg tror det kommer til å gå veldig bra for Molde FK uansett. For ingen annen klubb har samme utgangspunkt som Molde. De har folkene som har penger nok til å utvikle forretningen Molde FK.

Og de har folkene som ser på Molde FK sin hobby.
Jeg tror det blir et godt nytt fotball-år.

 

 

Hjemmeseier etter sesongslutt – fotballhistoriene du ikke visste

Dersom du ikke vet hva du skal kjøpe til jul så har jeg et godt tips. I alle fall dersom mottakeren liker fotball, er glad i årets Norgesmester – og liker å mimre.

Forandring fryder! Fra seriemester til Norgesmester.

Forandring fryder! Fra seriemester til Norgesmester.

I flere år har Molde FK utgitt bøker etter serieslutt. Med litt vekslende hell, må jeg si. Men nå begynner det virkelig å bli bra. Årets bok «Forandring fryder! Fra seriemester til Norgesmester» er en veldig bra bok – for alle som er glad i Molde Fotballklubb. Og det er ikke få…

Dette er en bok du trygt kan gi bort til jul.

Moldes Tommy Høiland scorer 4-2-målet og det er slutt for Rosenborg i cupfinalen. Alle bilder: Odd Roar Lange

Moldes Tommy Høiland scorer 4-2-målet og det er slutt for Rosenborg i cupfinalen. Foto: Odd Roar Lange

Boka er skrevet av Olaus Brunvoll og Per Tormod Nilsen. Men det er en annen bidragsyter som fanger den første interessen. Ole Gunnar Solskjær forteller med egne ord hvordan han opplevde cupfinalen 2013. Et spennende innblikk i hvordan han opplevde de uforglemmelige 90 minuttene på Ullevaal stadion.

Hoveddelen av boka er en kronologisk oppsummering fra årets kamper. Fra treningskampen Molde-Widzew Lodz 23. januar 2013 (Tap 1-3) og til og med cupfinalen 24. november hvor Molde vant 4-2 over Rosenborg.

Historien

Du får en kort oppsummering av hver kamp, oversikt over spillerbørser fra landets største aviser pluss lokalavisa, kampfakta (som gjerne kunne inneholdt scoringene i den gjeldende kampen) tabellsituasjonen, resultater fra hele serierunden – og hvordan tabellsituasjonen var på samme tid de to foregående årene.

Et stort pluss i årets bok er glimtene bak klubbens fasade. Her får du møte noen av klubbens nøkkelspillere – som ikke er ute på gresset på kampdag. Veldig bra.

De andre

Et pluss også for historiske tilbakeblikk og møter med personer som har vært viktig i klubbens 102-årige historie, kapitler med spillere som har forlatt klubben i sesongen og andre som Molde FK-supportere gjerne vil vite mer om. Kapitlet med trenerduoen Richard Hartis og Mark Dempsey kunne med fordel vært oversatt til norsk slik at alle – både unge og gamle – kan lese hele boken.

Et stort pluss  for to sider med fakta fra klubbens cupinnsats fra 1946 til 2013!

Boka får terningkast 5.

images

Bildetrøbbel

Hva er det som gjør at boka ikke får toppscore?

Det er ikke småfeilene som fort oppstår når en bok skal produseres på veldig kort tid. De finnes, men skjemmer ikke vesentlig.

Men først og fremst den veldig ujevne bildekvaliteten og bildebruken.

Jubelbilder fra tapte kamper, samt uskarpe og ufokuserte bilder – og til dels svært slappe bildetekster er ikke bra for en bok som skal være den offisielle gullboka fra en klubb i norgestoppen. Mange steder er det ingen sammenheng mellom bildet og teksten.

Men alt i alt en bok som fortjener å havne under grønne trær som eies av blåhvite hjerter.

**************

Forandring Fryder! Fra seriemester til Norgesmester.

Olaus Brunvoll/Per Tormod Nilsen

160 sider innbundet

Utgitt av Molde FK/2013