Author Archives: Odd Roar Lange

-Jeg er ikke medgangssupporter! Bevis det, da vel.

Norsk fotball har mange supportere. Mange er medgangssupportere. I dag får Molde FKs supportere sin store sjanse til å vise at det er viktig med et topplag i byen.

Moldejubel - det har ikke blitt så mye av det i 2015. Foto: Odd Roar Lange

Moldejubel – det har ikke blitt så mye av det i 2015. Foto: Odd Roar Lange

Det skulle bli sesongen over alle sesonger. Med en forhåndsinnkassert gull i serien, en grei skuring på vegen mot en tredje cupfinale på rad, og en plass i Champions Leagues inntektsbringende gruppespill.

Det ble ingen av delene. Og de siste ukene har kommentatorer – både proffer og amatører – overgått hverandre i å idiotforklare ledelsen og innsatsen i klubben – særlig etter at Tor Ole Skullerud fikk sparken uten at klubben hadde en god plan B klar for lansering. Det meste har vært etterpåklokskapens enkle kunst.

Bli med på fotballkamp - for laget ditt trenger støtte når det butter i mot. Foto: Odd Roar Lange

Bli med på fotballkamp – for laget ditt trenger støtte når det butter i mot. Foto: Odd Roar Lange

Så var det vår tur

Misnøyen i Rosenes by er både forståelig og fortjent. Det er ikke reaksjonen til mange av dem som de to siste årene har hevdet at de tilhører Molde FKs trofaste supportere. De har kritisert både Klanen og Kjernen og solt seg i gull-lyset på toppen. Men så kom nedturen og skuffelsen. Og flukten fra tribunen.

I dag er det eksamen for Moldes trofaste (?) publikum. Det er lørdagskamp, på en dag med varslet strålende vær, og mot et lag som har beskjeden publikumsappell i Molde: Sarpsborg.

Det kan ikke få blitt verre – med tanke på publikumssvikt på Aker stadion.

Det kan ikke få blitt bedre – med tanke på å vise at nå skal jeg og du – publikum- hjelpe sitt eget lag tilbake til toppen!

Det er i dag det skal skje

For det er akkurat denne kampen Molde FK kan snu nedturen. De kan starte poengjakten og klatre opp til en svært viktig medaljeplass slik at det kan bli E-cupspill i 2016. Det kan også være anledningen til det sportslige vendepunktet – som gir optimisme og muligheter i Europa League.

Jeg må innrømme at tanken om å ta en fotballfri lørdag slo meg tidlig denne uka. Jeg er glad tanken blåste bort ganske fort. Jeg er klar for tippeliga-drama på Aker stadion lørdag klokka 15.30.

Dersom du er i nærheten av Romsdal bør du gjøre det samme. For det er i dag det gjelder. Dersom du virkelig er en ekte supporter.

 

 

Advertisements

Av et pingvintyveri kan du lære mye

Søndag feirer vi ytringsfriheten her i landet. Men det er ikke all facebookytring som er verd å rope hurra for.

Pingvintyveri er ikke særlig smart. Det er ikke å skjelle ut tyvene, heller. Men dét er det ikke alle voksne som skjønner.

images

I dag er det godt og vel 5 millioner nordmenn som er enige i minst én ting: At tyveri av pingvinkyllinger og pingvinegg ikke er bra. Ikke det minste bra. Og så har både russen i Ålesund og vi andre lært at det er straffbart å sette dyr i hjelpeløs tilstand.

Jeg skal ikke forsvare det som synes å være russeaktivitet langt over streken. Både moralsk og i strafferettslig forstand. Men, jeg er temmelig sikker på at det er mulig å lage en 50-punkts liste med russehandlinger som er minst like dumme som denne i Ålesund. Ikke at det gjør pingvintyveriet noe bedre – men det kan sette det i perspektiv. Og det er noen ganger lurt. Før man hiver seg på tastaturet.

Blir det lysere eller mørkere uten alle ytringene på Facebook?

Blir det lysere eller mørkere uten alle ytringene på Facebook?

For det er åpenbart mange voksne som ikke skjønner hva som er klokt når det gjelder oppførsel i sosiale medier.

Jeg synes Facebook har gjort mye bra for mange, men det har mange ganger også gjort Norge til et kjipere sted å bo.

Noen synes det verste med facebook er de som skriver hva de har til middag, at de legger ut for mange bilder av bikkja, eller at de skriver noe som strengtvtatt fortoner seg som temmelig kjedelig for de fleste andre. Dét er til å leve med.

Men FB-politiet, bestående av voksne mennesker som til vanlig prøver å lære barna sine gode nettvaner og god nettoppførsel, jager i flokk – og de oppfører seg som en mobb uten styring.

De verbal-lynsjer plager, de hyler og skriker over seg – på Facebook. For det har de jo rett til, mener de. Og snakker varmt om ytringsfrihet. Om om ytring var en plikt.  De har en oppførsel som knapt er bedre enn oppførselen til dem de skjeller ut. Som i dette tilfellet, da det ble kjent at fire russ (trolig) har stukket av med tre pingvinkyllinger og et pingvinegg.

La dem stå i gapastokk på 17 mai, skriver Ronny (sånn passe norsk, riktignok)  og får 50 Likes

Rett og slett forkastelig! Blir så sint og kvalm av enkelte si vurderingsevne. Skjønna overhode ikkje poenget med å bryte seg inn og stjele uskyldige og forsvarslause dyr! Håper vedkommande får straff som står i stil til det dei har gjort: frarøva dyr livet, skriver Torill.

Trengeste straff og ødelagt eksamen! Forbanna pakk!!!, krever Margrete.
Drittunga!, mener Jessica.
Dette er et bittelite utvalg av kommentarer. Skrevet folk som er foreldre. Foreldre som helt sikkert ønsker at barna skal oppføre seg skikkelig mot andre på sosiale medier.
Jeg tror barna er stort sett er flinke til sånt…

2 200 takk til deg som leste dette

Jeg skulle bare si tusen takk til dem. Og nå er det du og 2241 andre som skal ha min varme takk.

langelinjer2

Da jeg skrev bloggposten håpet jeg inderlig at de som stilte opp for meg for en uke siden fikk lest den. Jeg hadde ikke drømt om at 32 000 personer skulle lese den, at den skulle få over 2240 facebooklikes, bli delt nærmere 200 ganger og bli kommentert av så mange.

Jeg når fotballfrue Caroline Berg Eriksen sånn opp til miniskjørtekanten når det gjelder leserantall med denne bloggposten, som var den tiende mest leste i Norge – i konkurranse med et antall rosablogger. Og jeg kan garanterer at jeg ikke har jukset i kommentarfeltet eller fotoshopet bildene 🙂

Omsorg virker

Aller først, tusen takk til deg som har lest den. Tusen takk til alle som har kommet med god-bedring-hilsener. De har tydeligvis virket, siden jeg bare på en uke er 90 prosent restituert 🙂

På tide med en takk

En hjertelig takk også til alle som har delt den, og til deg som kommer til å dele den. Siden dette åpenbart er noe som er aktuelt langt utenfor Molde sykehus’ mange vegger. Det finnes fantastiske mennesker i hele det norske helsevesenet, som gjør en eventyrlig innsats for oss som trenger det. Jeg sier det en gang til: Tusen takk til dere alle.

 

 

Jeg skulle bare si tusen takk

Jeg er journalist og har hatt som jobb å se på helsevesenet med kritiske øyne. Det har vært mange alvorlige saker å ta ta i. Men i dag er det på sin plass å si: tusen takk.

Brek, men fattet - og veldig fornøyd og takknemlig.

Brek, men fattet – og veldig fornøyd og takknemlig.

For denne uken har jeg opplevd noe av norsk helsevesen fra den andre siden: fra pasientens. Ved Molde sykehus, som i en årrekke har hatt ansatte som har måtte jobbe under stadig dårligere arbeidsforhold. De er ikke alene i Norge om å gjøre det. Sykehusene forfaller, utstyr burde vært byttet for lenge siden, bygningsmassen er utdatert og de ansatte får stadig flere pasienter å hjelpe – med stadig dårligere tid til disposisjon. Og de lever under  trusler om at arbeidsplassen kan bli nedlagt, flyttet eller forandret. Det kan da umulig være rom til å yte god behandling og service under slike forhold?

Men, jo. Det er åpenbart det.

IMG_1487

Dette skjedde

Mandag, midt på dagen, måtte jeg avbryte arbeidsdagen midt i en dagligdags oppgave. Det burde strengt tatt ikke komme helt uventet på meg, siden allmenntilstanden gjennom helga var sterkt dalende og smertene sterkt økende. La meg slå fast at det ikke handlet om noe som nødvendigvis kalles «alvorlig sykdom». Men smerter er smerter – i alle fall når det nærmer seg 10 av 10 mulige poeng på skalaen.

Klar for ultralyd.

Klar for ultralyd.

Allerede fra første mottak ved sykehuset fikk jeg den oppmerksomhet og hjelp som jeg trengte. Jeg var mildt sagt sårbar akkurat nå. Og ikke klar for store feilgrep. Undersøkelser ble raskt gjennomført og dobbeltsjekket av tilkalt kollega, deretter videre til kirurgisk avdeling hvor jeg av en eller annen idiotisk grunn først tenkte at turnuslege kanskje ikke visste nok om det som skulle til. Hvor dum og forutinntatt går det an å bli. Jeg skammer meg.

Respektfull undersøkelse med omtanke og kvalitet hele tiden. Og jeg innbiller meg at hun nok var like fortvilt – på mine vegne – da det ble klart at operasjon ikke kunne gjennomføres omgående, siden kirurgen måtte brukes til en annen pasient. Ventetiden kunne jeg gjennomføre liggende på sofaen hjemme, og tre timer senere fikk jeg en etterlengtet telefon: – Du kan komme nå, vi er klare for deg.

Ny forundersøkelse ble gjennomført, og det er kanskje til bry og irritasjon når en voksen pasient på 52 begynner å gråte av smerte. I stedet opplevde jeg en respekt, forståelse og medfølelse som i stedet (om jeg hadde tenkt klart) burde fått frem enda en tåre.

Omtåket - men ikke utslått.

Omtåket – men ikke utslått.

Deretter bar det raskt avgårde til avdelingen med de grønnkledde. På vegen fikk jeg med meg utslitte takplater og vegger, trange og upraktiske ganger, og en lett blanding av ansatte, besøkende og pasienter.

Operasjonsstuen med – såvidt jeg kunne telle før jeg sluknet  –  fem-seks som var klare, bare for meg. Med beroligende prat, god informasjon, innsamling av informasjon. Og smilende øyne (siden resten av ansiktene var bak munnbind).

Om jeg hadde vært bekymret for det som skulle skje, så ville den frykten blitt borte her. Jeg er imponert.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Det samme ble jeg på oppvåkningsavdelingen, og senere på den ordinære avdelingen. Med lokaliter som er både nedslitte og utdaterte på så mange vis. Men medmenneskeligheten, servicen, serveringen av mat og drikke når jeg trengte det, medisinsk behandling døgnet rundt, og vennlige smil og omtanke selv om jeg vet at de ansatte har mange andre som trenger dem hele tiden. Jeg er svært takknemlig for det helsevesenet vi har. På grunn av de menneskene som jobber der. Dersom noen av dem som hadde meg som sin pasient leser dette så må de ta det til seg. For det er til deg. Og til kollegene dine.

Jeg skulle bare si: Tusen, tusen takk.

 

 

 

<div id=»9BD6C1F1-D499-4BDB-A12FCE8B6FE077DB-702C3E42-C05A-4C7D-A2B3C70608D4DE1D»></div>

 

Blogglistenhits

 

Hva jeg skal med en avis?

– Jeg klarer meg med facebook. Jeg trenger ikke annonsere i avisa eller å kjøpe den!

Blir det lysere eller mørkere uten aviser?

Blir det lysere eller mørkere uten aviser?

De tre siste årene har kvikke unge damer og menn med litt over middels karakterer fra Handelshøgskolen BI og overbevist en stadig større del av norsk næringsliv om at annonser i lokalavisa ikke er verd pengene. «Du betaler for å nå frem til kunder som ikke handler hos deg allikevel. Bruk Facebook, så når du dem som liker deg og firmaet ditt».

Hvem er idiotene?

De har også fortalt avisabonnententer hvilke idioter de der, som betaler for «noe de kan få gratis.

Hvem vil være idiot?  Hvem vil annonsere dersom det er bortkastet?

De fremstiller annonser i avisen som en støtteannonse. Som noe bare gamlinger bryr seg om, og som ingen leser. De legger frem statistikk som beviser påstanden.

Men: Statistikk er som en lyktestolpe. God å støtte seg på, men lyser bare opp et lite område.

I løpet av en uke snakker jeg som er avisjournalist med mange mennesker:
*En som har opplevd å bli mobbet gjennom hele oppveksten, som har vært plaget og fornedret av lærere og elever, så lenge at han til slutt er drit lei og grisebanker en av dem som plager ham. Mange kjenner historien hans. Men hvem kan hjelpe?

*En som driver en butikk som sliter, men som er viktig for lokalmiljøet. Gjennom helgeavisreportasjer med oppskrifter, fine bilder og glede finner kunder igjen veien til butikken.

*En som jobber på biblioteket som trues med nedleggelse. Som trenger å formidle sin historie. En som vet hvor viktig biblioteket er for barn som skal få leselyst – fordi skolen trenger det, og næringslivet trenger folk som har skaffet seg kunnskap. En som forteller om hemmelige møter der enkeltpersoner tjener seg søkkrike på å selge aksjer som fører til at kommunen han bor i kommer til å havne i et dypt økonomisk uføre.

*En som deltar i idrettsaktiviteten i et lite idrettslag i bygda – som engasjerer 80 unge, hver uke, hvert år. Som bidrar til at de ikke driver dank og skader seg selv og andre. Som skaper glede og stolthet over å representere bygda.

* En som er engasjert i den lokale småby-danseskolen som trenger sponsorer. Og som har skjønte at for å få sponsorer og medlemmer så trenger de å eksponere seg i lokalavisa. Selv om vedkommende er er bedriftseier og helst ikke vil annonsere i lokalavisa – bare bruke facebook, siden det er gratis (?)

* En sponsor som ønsker å fortelle at de er der, og hvem de ønsker å støtte det kommende året.

Avisa – til siste stopp

Jeg kan lage en liste som er svært lang. Jeg stopper her. Fordi jeg vet at du har forstått poenget.

Man kan selvsagt la være å bruke avisa, slik at det skjer det samme som med bussen der du bor. Den som går sjeldnere og sjeldnere og blir dyrere og dyrere.  Slik at den igjen går sjeldnere og sjeldnere, og blir dyrere og dyrere.  Slik forsetter det, helt til bussen er historie. Og den samme med avisa di.

Det er ikke som du tror

Journalister klarer seg godt uten aviser. Annonseselgerne og avisbudene også. Du skal ikke bekymre deg for oss og for dem. Det finnes andre yrker  i det offentlige eller private næringslivet – eller NAV.

Men: Du skal bekymre deg for deg og dine.

Noen aviser får direkte statsstøtte, andre får det indirekte gjennom momsfritak. Noe Se og Hør og de andre viktige sladrebladene er sure for. Dem om det.
Det er godt å leve i Norge. En av grunnene til det er at vi har en svært viktig presse, bygd opp fra de minste lokalaviser til de største riksaviser. De har sine feil og mangler, men jeg lurer på hvordan ditt nærmiljø hadde vært uten avisa..?
Hvem er det egentlig som først publiserte det du deler på facebook?

Hvem kan hjelpe, underholde, glede og avsløre?

Y24A3314

Stoler du på politiet, på politikerne, på offentlig forvaltning, på de som skal dømme, på rådmannen og bygningsetaten, på skoleledelsen, på trafikketaten?

Hvem skal avdekke svakhetene hos det offentlige, det private eller hos NAV hvis ikke avisa di og journalistene finnes?

Hvem skal du gå til med dine gode historier, dine fine bilder, dine triste opplevelser og dine bekymringer? Til Facebook?

Derfor elsker Fagermo Molde FK – egentlig

Odd Ballklubbs trener, Dag-Eilev Fagermo, ble buet ut da han fikk bronsemedalje i Molde. De andre på laget hans fikk trampeklapp. 

Dag-Eilev Fagermo fikk sin bronsemedalje. Det ble mottatt med buing - istedet for jubel - i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Dag-Eilev Fagermo fikk sin bronsemedalje. Det ble mottatt med buing – istedet for jubel – i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Årsaken er åpenbar: Fagermo har terget på seg publikummet til årets seriemester ved å påpeke at laget er et kjøpelag. Både fordi han blir oppfordret til det, av sportsjournalister, og fordi han ikke takker nei til å sparke storebror på skinnleggen. Dette var moldensernes sjanse til å fortelle Fagermo hva de synes om den slags. Derfor ble han neppe overrasket, selv om han – som alle mennesker flest – sikkert helst ha blitt tatt i mot med honnør for den gode jobben han har gjort.

Nestenlaget Molde

Etter mange år som nestenlag har Molde blitt det laget Odd BK drømmer om å bli: Et vinnerlag.

Molde prøvde det ved hjelp av lokale krefter, men klarte det ikke før de fikk sving på bedriftsøkonomien. Som alt annet næringsliv, ved å kjøpe inn rimelig og selge med fortjeneste.

Fagermo har av en eller annen grunn fått det for seg at eliteserielagene fortsatt skal være lokalidrettslag. Og ikke næringsliv. Til tross for omsetninger på 70-100 millioner kroner i året.
Det er det ingen vinnerlag som har vært de senere åra, og med mindre fotballøkonomien går på rævva og alt må starte på nytt så kommer det neppe til å skje i Fagermos tid som Odd-trener heller.

Feiring er blitt en ung tradisjon i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Feiring er blitt en ung tradisjon i Molde. Foto: Odd Roar Lange

Flaggskipene

I fotball er hukommelsen en snodig greie. Men husker det man vil huske. Når årets første cupfinalist Molde er irritert på Fagermo så er det antageligvis fordi de har glemt sin egen irritasjon over at Rosenborg pleide å støvsuge norsk fotball for talenter. Med Chamion League-økonomi var der muligheter for slikt. Og Molde sutret og var nestenlaget.

De fleste tippeligatrenere – inklusive Fagermo – ønsker noen norske flaggskip som kan løfte nivået. Som kan være klubblaget som gjøre det bra i Europa, og som bidrar med spillere som kan heve det norske landslaget. Gode spillere gjør hverandre gode, dersom de får spille på samme lag. Og når Molde i flere år har vært flinke til å kjøpe spillere når de er rimelige og selge dem når de er gode så har det gitt fundament til å blir Norges klart beste fotball-lag.

 Glede

Dag-Eilev Fagermo gleder seg over Moldes suksess. Innerst inne. Fordi han vet at laget er det eneste i Norge som kan steget opp og lykkes i Europa neste år. Rosenborg klarer det ikke, og ikke Odd heller. (Fun fact: RBK het Odd – oppkalt etter Odd Skien, men skiftet navn)
Fagermo gleder seg forhåpentligvis også med de norske spillerne som får sjansen til å spille og utvikle seg i Molde. Og Fagermo kommer til å juble hvis Molde gjør det bra i Europa – slik mang en moldenser gjorde (i smug) da RBK gjorde det bra i Champions League.

For det finnes ingen sjanse i dagens fotballverden til å klare seg i internasjonal konkurranse med bare spillere fra Møre og Romsdal – eller fra Grenlandsdistriktet, for den saks skyld. Selv om noen av dem er veldig gode. Molde har satt seg internasjonale mål, og en rask virkelighetsanalyse var at det ikke var mulig med kun de lokale spillerne som var til rådighet. Molde kunne fortsatt vært en nesten-lag.

Slik hylles et vinnerlag. Foto: Odd Roar Lange

Slik hylles et vinnerlag. Foto: Odd Roar Lange

Utvikling

Eller de kunne bli et vinnerlag og samtidig utvikle talenter i egen region. Derfor er det smekkfullt på treningsfeltet til Molde når juniorlaget trener, og konkurransen for å bli noen av de 10 lokale spillerne i toppskiktet som får innpass på a-laget. Det er denne konkurransen som gjør at Molde er et vinnerlag, og ikke som Odd BK – et lag som ikke har vunnet noe på siden siste 14 åra.

Molde startet med å være et selgerlag, som ga dem muligheten til å øke varelageret – og kvaliteten på varelageret.

Det er derfor det kommer 8000 mennesker på en søndagskamp en dag i midten av november selv om all seriespenning er over. Og det er derfor de 8000 trampeklappet for Fagermos spillere.

Vondt, men ikke farlig

Det er alltid krevende å være en lillebror, som kan sparke storebror på leggen under middagsbordet. Og det er krevende å selv å vokse opp og oppdage at det kommer andre småbrødre som tar opp leggsparker-arven. Det er vondt med blåmerke, men det er til å leve med.
Moldesupporterne bør venne seg til tanken. Det blåser på toppen og det er bedre å kle seg deretter enn å bli irritert på vinden.

I slutten av november kan Dag-Eilev Fagermo hente sin sølvmedalje på Ullevaal stadion. Da får han sølvet han aldri fikk i Molde. Det bør moldenserne koste på seg å klappe for. 

Svenske jenter banket danske gutter

Volvo Ocean Race er i gang. Dét var aller verst for danske drenge.

Prins Carl Philip gjestet den svenske jentebåten hvor Sam Davies er skipper. Foto: fra Team SCAs hjemmeside

Prins Carl Philip gjestet den svenske jentebåten hvor Sam Davies er skipper. Foto: fra Team SCAs hjemmeside

Det danske båten, Team Vestas Wind, ledet etter første av seks distanser på dagens baneseilas. De endte til slutt helt sist av de sju startende båtene. Nå skal det sies at teamet var det som aller sist ble klart til årets utgave av Volvo Ocean Race. Og det var mer enn tydelig at båthåndteringen ikke satt som den skulle.

Det gjorde den heller ikke for jentebåten fra Sverige, Team SCA, som endte nest sist.

Det svenske kongehuset har stilt opp for de svenske båtene som deltar i Volvo Ocean Race. Og i år var prins Carl Philip med som gjest på jentebåten. Uten at det hjalp på noe annet en pr-verdien for båten.

Tøffe tak

Baneseilasen utenfor Alicante er først og fremst en fysisk anstrengelse med mange og raske seilskift. Det ble hardt for jentelaget å hamle opp med topptrente og muskelstore herrelag. Men når havseilasene starter med distansen fra Alicante til Cape Town neste lørdag blir det enda mer bruk for kloke og riktige beslutninger – og da kan jentebåten komme enda høyere opp på resultatlista.

Ungdommene vant

Den store overraskelsen under baneseilasen i Alicante var den amerikanske «ungdomsbåten» Team Alvimedica. De fleste seilerne om bord er i slutten av 20-åra og begynnelsen av 30-åra. Det de manglet på rutine tok de igjen i dristighet (og en erfaren navigatørs kunnskap) – og laget tok førsteplassen foran Abu Dhabi Racing Team.

I dag starter Volvo Ocean Race – men hvor er Norge?

I dag starter Volvo Ocean Race. Men uten norske seilere om bord. Hva skjedde egentlig?

Den svenske jentebåten Team SCA har norsk navigatør på land. Aksel Magdahl tilhører støtteapparatet rundt båten. Foto: Volvo Ocean Race

Den svenske jentebåten Team SCA har norsk navigatør på land. Aksel Magdahl tilhører støtteapparatet rundt båten. Foto: Volvo Ocean Race

Norsk seilsport hadde,  med  Berge Viking, en egen båt i forgjengeren til Volvo Ocean Race – Whitbread Round the World – i 1981-82-utgaven av regattaen. I 1993-94 startet et nytt norsk seileventyr da Knut Frostad mønstret på båten Intrum Justitia. Frostad ble skikkelig hektet på denne jorda rundt-regattaen og i dag er han direktør for hele sirkuset.

I mellomtiden deltok norske seilere på både Knuts to båter, Innovation Kværner og Djuice. Senere på blant annet Ericsson Racing Teams båter og på Sanya.

Når får vi norske seilere tilbake i Volvo Ocean Race? Foto: Odd Roar Lange

Når får vi norske seilere tilbake i Volvo Ocean Race?
Foto: Odd Roar Lange

Lørdag 4. oktober går starten på 2014-15-utgaven av Volvo Ocean race. Lørdag kl 14.00 norsk tid kan du følge regattaens baneseilas utenfor Alicante. Men du ser ingen norsk seilere ombord i noen av de sju båtene i den nye klassen Volvo Open 65. I årevis har det vært jobbet for at norske seilere skulle være med i de store internasjonale regattaene, fordi seilerne blir de unges forbilder – og det kan også bidra til å gjøre seiling til en mer attraktivt sponsorsport. Slik har det ikke gått. Det spirer og gror riktignok blant yngre jolleseilere, men på topp internasjonalt nivå i storbåtseiling er det skremmende stille når det gjelder Norges Seilforbund.

Idrettsgjemsel

Et forbund som til de grader mangler både en tydelig mediestrategi og gode profiler.  Seilforbundet har ikke så mye som en epostliste med oversikt over journalister som dekker eller er interessert i seiling!

Seiling er blitt en sport som leker gjemsel med både media og sponsorer. Og det som skulle bli en folkesport er blitt en nisjesport.

I de to norske seilbladene er det ingen debatt å snakke om når det gjelder hvordan forbundet drives eller ikke drives. Og i norske medier generelt er seilinteressen omtrent som for badminton, bandy og volleyball!  Det er det kun administrasjonen og styret seilforbundet i Norges Seilforbund som kan gjøre noe med.

Reddes av entebåt

I tillegg til Knut Frostad er også Aksel Magdahl med i årets Volvo Ocean Race. Magdahl er med på laget til den svenske jentebåten Team SCA.  Ikke som seiler, naturligvis – men som navigasjons- og værekspert på land.
Jeg tar også med Wouter Verbraak – som er nederlandsk, men har bodd mange år i Norge, og har norsk kone og sønn. Han er navigatør på den danske båten Team Vestas Wind. Det er altså en syltynn tråd til norsk seilsport i den båten. Og tar jeg med at Helly Hansen er sponsor for jentebåten så har jeg tatt med de fleste norske aksjene i årets regatta. Dersom du vet om flere så håper jeg du deler dem i kommentarfeltet.

Trenger en orkan

Når startskuddet går utenfor Alicante klokka 14.00 i dag er jeg skråsikker på at det er mange nordmenn som er på plass både på bryggene, i følgebåter og ved datamaskiner/nettbrett i Norge. Det hadde vært veldig mange flere dersom Norge hadde hatt med en egen båt. Og norske seilere. Kanskje kan de bli noe av det neste gang..?

Men i så fall må det virkelig komme en orkan i lokalene til Norges Seilforbund. Det holder ikke med en liten bris.

Slik får du billett til cupfinalen 2014

I år blir det lettere enn på lenge å skaffe seg cupfinalebillett. Her er noen av triksene for å skaffe seg en av de 27 000.

Moldejubel i 2013-finalen. Foto: Odd Roar Lange

Moldejubel i 2013-finalen. Foto: Odd Roar Lange

Og her ser du oversikten over de ulike feltene og tribunene på nasjonalanlegget.

Årets finale, den 23. november, er den 109. i rekken og Odd har vunnet flest, med sine 12 cuptriumfer. De to siste i 1931 og 2000. De har også tapt åtte finaler.

Molde har vunnet tre og tapt tre finaler.

Finaleklubbene.
Ettersom Ullevaal Stadion er ferdig utbygd er det i år 15250 billetter til fordeling mellom Molde og Odd. Først fikk hver av klubbene 3500 billetter hver. Deretter ble 8250 billetter fordelt på bakgrunn i tilskuertallene på finalistenes hjemmekamper. Ingen av lagene skulle få mindre enn 6700 billetter. Odd fikk 283 billetter over minimumskvoten og endte på 6983 mens Molde får hele 8267 billetter.

Det er også muligheter til å kjøpe billetter gjennom de ulike klubbenes supportergruppe, Tornekrattet og Oddrane. Du må selvsagt være medlem.

Klubbene offentliggjør sine fordelinger av billetter første halvdel av oktober.

Er du klar for årets cupfinale i fotball?

Er du klar for årets cupfinale i fotball?

Fotballforbundet

I tillegg kan du søke om å få kjøpe inntil fire billetter når fotballforbundet legger ut 2500 billetter for fritt salg via sin nettside.

– Som tidligere år selges disse billettene via loddtrekning, slik at alle som er interessert skal ha samme mulighet til å skaffe seg billetter. Dette fungerer godt, og er et rettferdig system, sier NFFs fungerende kommunikasjonsdirektør Yngve Haavik.

Slik gjør du det

Mellom 6. og 12. oktober registrerer du ditt ønske via fotball.no.  Deretter foretar NFF en trekning.

Så handler det om bekjentskaper og å gjøre seg nytte av disse. Fordi det er mange billetter i omløp.

For gjennom ulike avtaler er det flere grupper som har anledning til å benytte seg av en forkjøpsrett for billetter til NM-finalen for herrer. Dette er først og fremst personer som gjør en innsats for fotballen året igjennom – som tillitsvalgt, ansatt eller samarbeidspartner, samt innehavere av sesonghefter.

Y24A2868

1900 billetter går til de ulike fotballkretsene, klubbene i Tippeligaen, 1. divisjon menn og Toppserien, samt serieforeningene .

2200 plasser selges gjennom Ullevaal Business Class (UBC). 1200 billetter er holdt av til de med frikort eller forkjøpsrett til alle fotballkamper som arrangeres av NFF. Dette er først og fremst tillitsvalgte i NFF på alle plan, og ansatte. 2400 billetter er solgt gjennom avtaler med NFFs samarbeidspartnere.

Mange av klubbenes og fotballforbundets sponsorer arrangerer konkurranser på sosiale medier før finalen. Det er en mulighet til å skaffe seg gratisbilletter.

Bama, Statoil, Umbro, Telenor, Canal Digital, TV2, VG eller noen andre på denne listen over sponsorer kan være en løsning (se helt nederst på nettsiden for lenker til sponsorene her )

Fordelingen cupfinalebilletter 2014:  

Finalelagene: 15250
Åpent salg: 2500
Sesonghefter: 250
Klubber/serieforeninger/krets: 1900
Frikort/forkjøpsrett: 1200
Norsk Supporterallianse: 400
NFFs samarbeidspartnere: 2400
Presse: 300
UBC    2200
Ullevaal Panorama: 600

Totalt: 27000 

Hvorfor er fotball egentlig bare for menn?

Fotball er mannfolkas arena. Hvorfor gjør ikke klubbene noe med det?

IMG_9808

Norske medier blir med ujevne mellomrom kritisert for å bruke for få kvinnelige kilder i sin journalistikk. Og når de først brukes så handler det om barn/familie/interiør/mat.

Y24A1942

Det er lett å være enig i kritikken. Og lesernes spark i baken pleier å virke. I alle fall en stund. Hvordan er ståa i norsk toppfotball? Om mulig enda verre enn i media (som er ille nok…)
Jeg tror selvsagt ikke det er noen bevisst strategi å la eliteserien være en mannsbastion. Problemet er at det ikke er noen tydelig strategi for å gjøre noe med skjevhetene. Jeg bruker Molde Fotballklubb som eksempel. Både fordi det er den klart beste klubben i Norge akkurat nå, og fordi jeg det er klubben jeg vet mest om. Det som er mest kritisk er at det ikke er unikt for Molde FK – snarere tvert i mot.

Tallenes tale

At spillerne er menn er selvsagt opplagt, foreløpig også at treneren er det. Likeså hele støtteapparatet på benken.  Molde FK har én kvinne i det innerste støtteapparatet: som kokk.

Aker stadion . Foto: Odd Roar Lange

Aker stadion . Foto: Odd Roar Lange

Styrelederen og administrerende direktør er menn. Det samme gjelder markedsdirektøren og mediaansvarlig. Sentralbordet styres i hovedsak av en kvinne…

Hovedstyret i Molde Fotballklubb har fire menn og to kvinner. Hovedstyret  i Molde Fotball ASA har  fem mannlige medlemmer. Sportskomiteen består av menn. Breddeavdelingen ledes av en mann.

Informasjonstjenesten under kampene på Aker stadion (speakertjenesten) er mann.

Og fra kampen mot Bodø/Glimt lørdag 27. skal Moldesangen synges som en hymne før kampen. Vokalisten er en mann.

I tillegg ledes den uavhengige supporterklubben av en mann.

Hva de de andre?
Rosenborg har én kvinne i hovedstyret, kvinnelig daglig leder i administrasjonen, ingen kvinner i sportslig avdeling a-lag, kvinnelig butikksjef i supportershopen og leder av valgkomiteen. Ellers er det menn over hele fjøla.
I Norges Fotballforbund er ståa tilsvarende. Likeså når det gjelder de øvrige klubbene i eliteserien.

Gidder ikke reise seg

Dette til tross for at halve befolkningen er kvinner, og kunne stått for den veksten lagene og tv-kanalene trenger for å redde fremtidens fotballinteresse. Klubbene trenger en mer treffsikker markedsstrategi som retter seg mot kvinner – og ungdom.

Det handler om å gå foran. Om å tenke nytt og om å tørre. Fotballen vil gjerne være forbilder. Når det gjelder rasisme så er det topp, når det gjelder likestilling så er det på et bunn-nivå.

Y24A2730

Kvinner må slåss mange kamper for likestilling. Jeg tror ikke de gidder ta opp kampen mot middelaldrede menn i fotballklubbene. Derfor burde klubbe gjøre det selv.

Avstanden vokser

For fotball er mer enn fotball. På toppnivå står fotball både for sportsprodukt, underholdningsprodukt og business. I denne sammenhengen burde topplagene sett mulighetene til et nytt marked. Både når det gjelder supporterartikler, flere tilskuere og flere samarbeidspartnere. For når stadig flere bedrifter får kvinnelige ledere så styres fotballen kun av menn med mannlige tanker. Og da blir avstanden til næringslivet og deres penger større og større.

Kvinnejakten

Jeg tror som sagt ikke det er av noen vond vilje. Men det er kun kvinner som tenker som kvinner, og dersom fotballklubbene ønsker flere kvinner på stadion og til tv-kampene så må de aktivt jobbe for å få kvinner inn i besluttende roller. Det betyr at de må endre både produktet og møtestrukturen – slik at den tilpasses sitt nye publikum. Og da nytter det ikke at det er en håndfull menn på 50+ som plukker ut de kvinnene som tenker så likt menn som mulig.

I dag er kvinnene i så stort mindretall at de neppe er til stede der beslutningene i realiteten tas. For det er i alle fall ikke bare på styrerommene.

Og jo lengre tid det går til fotballklubbene tar kvinnene på alvor, jo lengre tid tar de til de får snudd den negative utviklingen på arenaen.