Jeg skulle bare si tusen takk

Jeg er journalist og har hatt som jobb å se på helsevesenet med kritiske øyne. Det har vært mange alvorlige saker å ta ta i. Men i dag er det på sin plass å si: tusen takk.

Brek, men fattet - og veldig fornøyd og takknemlig.

Brek, men fattet – og veldig fornøyd og takknemlig.

For denne uken har jeg opplevd noe av norsk helsevesen fra den andre siden: fra pasientens. Ved Molde sykehus, som i en årrekke har hatt ansatte som har måtte jobbe under stadig dårligere arbeidsforhold. De er ikke alene i Norge om å gjøre det. Sykehusene forfaller, utstyr burde vært byttet for lenge siden, bygningsmassen er utdatert og de ansatte får stadig flere pasienter å hjelpe – med stadig dårligere tid til disposisjon. Og de lever under  trusler om at arbeidsplassen kan bli nedlagt, flyttet eller forandret. Det kan da umulig være rom til å yte god behandling og service under slike forhold?

Men, jo. Det er åpenbart det.

IMG_1487

Dette skjedde

Mandag, midt på dagen, måtte jeg avbryte arbeidsdagen midt i en dagligdags oppgave. Det burde strengt tatt ikke komme helt uventet på meg, siden allmenntilstanden gjennom helga var sterkt dalende og smertene sterkt økende. La meg slå fast at det ikke handlet om noe som nødvendigvis kalles «alvorlig sykdom». Men smerter er smerter – i alle fall når det nærmer seg 10 av 10 mulige poeng på skalaen.

Klar for ultralyd.

Klar for ultralyd.

Allerede fra første mottak ved sykehuset fikk jeg den oppmerksomhet og hjelp som jeg trengte. Jeg var mildt sagt sårbar akkurat nå. Og ikke klar for store feilgrep. Undersøkelser ble raskt gjennomført og dobbeltsjekket av tilkalt kollega, deretter videre til kirurgisk avdeling hvor jeg av en eller annen idiotisk grunn først tenkte at turnuslege kanskje ikke visste nok om det som skulle til. Hvor dum og forutinntatt går det an å bli. Jeg skammer meg.

Respektfull undersøkelse med omtanke og kvalitet hele tiden. Og jeg innbiller meg at hun nok var like fortvilt – på mine vegne – da det ble klart at operasjon ikke kunne gjennomføres omgående, siden kirurgen måtte brukes til en annen pasient. Ventetiden kunne jeg gjennomføre liggende på sofaen hjemme, og tre timer senere fikk jeg en etterlengtet telefon: – Du kan komme nå, vi er klare for deg.

Ny forundersøkelse ble gjennomført, og det er kanskje til bry og irritasjon når en voksen pasient på 52 begynner å gråte av smerte. I stedet opplevde jeg en respekt, forståelse og medfølelse som i stedet (om jeg hadde tenkt klart) burde fått frem enda en tåre.

Omtåket - men ikke utslått.

Omtåket – men ikke utslått.

Deretter bar det raskt avgårde til avdelingen med de grønnkledde. På vegen fikk jeg med meg utslitte takplater og vegger, trange og upraktiske ganger, og en lett blanding av ansatte, besøkende og pasienter.

Operasjonsstuen med – såvidt jeg kunne telle før jeg sluknet  –  fem-seks som var klare, bare for meg. Med beroligende prat, god informasjon, innsamling av informasjon. Og smilende øyne (siden resten av ansiktene var bak munnbind).

Om jeg hadde vært bekymret for det som skulle skje, så ville den frykten blitt borte her. Jeg er imponert.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Tusen takk, til alle som hjalp meg. Og som hjelper alle de andre.

Det samme ble jeg på oppvåkningsavdelingen, og senere på den ordinære avdelingen. Med lokaliter som er både nedslitte og utdaterte på så mange vis. Men medmenneskeligheten, servicen, serveringen av mat og drikke når jeg trengte det, medisinsk behandling døgnet rundt, og vennlige smil og omtanke selv om jeg vet at de ansatte har mange andre som trenger dem hele tiden. Jeg er svært takknemlig for det helsevesenet vi har. På grunn av de menneskene som jobber der. Dersom noen av dem som hadde meg som sin pasient leser dette så må de ta det til seg. For det er til deg. Og til kollegene dine.

Jeg skulle bare si: Tusen, tusen takk.

 

 

 

<div id=»9BD6C1F1-D499-4BDB-A12FCE8B6FE077DB-702C3E42-C05A-4C7D-A2B3C70608D4DE1D»></div>

 

Blogglistenhits

 

Advertisements

About Odd Roar Lange

Odd Roar Lange er prisbelønnet blogger, journalist, forfatter og foreleser. www.thetravelinspector.no har reiselivsstoff fra utlandet. For reiser i Norge: Følg reisebloggen www.toppenavnorge.no

Posted on 28. januar 2015, in Min mening and tagged . Bookmark the permalink. 16 kommentarer.

  1. Merethe Kvikne

    God bedring, Odd Roar! Jeg vet hvor fantastiske de er, de som jobber i norsk helsevesen. Har bare møtt klokskap, hensynsfullhet – og ikke minst – profesjonelle, medsinske omsorgspersoner. De tar seg av sjelen din også.

  2. God bedring!

  3. Signy Haraldsen

    God bedring! Tenk at du maktet å skrive dette fine innlegget fra sykesengen – det er nok takket både din enestående energi og at du blir tatt så godt vare på. Jeg støtter deg helt i rosen og takknemligheten til de som arbeider på sykehuset!

  4. Siw Håkonsen Lundgreen

    God bedring til deg! Du skriver fantastisk bra og jeg sitter igjen med samme tanker og følelser etter 21dager på sykehuset. De er fantastiske personer – omsorgsfulle, svært dyktige fagpersoner og ikke minst beundringsverdig å jobbe under slike slitte og utrangerte lokaliteter .

  5. Hanne Aa. Nerland

    God bedring!

  6. Grethe Jakobsen

    Å ja det er ikke vanskelig å si seg enig i denne takken din. Jeg har også opplevd det å trenge hjelp- og få den, føle den varme omsorgen og en trøstende hånd. Og har aldri forlatt sykehuset med bitre eller misfornøyde tanker, både her på Molde og i Oslo.

  7. Harald Bråthen

    Godt å kunne takke i dette vårt land hvor vi tar alt som en selvfølge! Lykke til Odd Roar!

  8. Hyggelig å høre at du er fornøyd med helsevesenets mange ansatte. Du har helt rett! Det er utrolig mange flotte mennesker som jobber i helsevesenet. Det er derfor det er så synd at mange av disse menneskene forsvinner fra sykehusene i nær fremtid. For det er nettopp de som gir av seg selv, «alltid» er blid og yter god service som bukker under først slik vi nå har organisert og fortsetter å organisere sykehusene. Det er disse menneskene som fortsetter å gi alt på jobb på tross av nedskjæringer, reduserte sengeplasser og økende overbelegg. La meg gi deg et eksempel. En avdeling er i landet la nylig ned 12 sengeplasser, fra 32 til 20. Flere sykepleier ble omplassert. De har nå bemanning for 20 sengeplasser, men de har fortsatt 30-35 inneliggende pasienter, altså et overbelegg på 10-15 pasienter. En etter en vil de erfarne sykepleierne på denne avdelingen forsvinne, rett og slett fordi det ikke er mulig å stå i en slik jobb. De som kan forbli, er de som ikke har 100% stilling. Er det slik vi vil at det skal være? Sykepleiere som må stå i deltidsstillinger for i det hele tatt klare å stå i jobb? De som ikke tar til «fornuft» å reduserer stillingen sin eller bytter arbeidsplass blir sykemeldt. Slik kan de gå i flere år. Et par år med jobb, Et år sykemeldt. Et år i jobb 6 måneder sykemeldt. De som ikke innser at de må bytte jobb da, blir uføre. Unge sykepleiere som kommer inn i en slik avdeling innser raskt at de har valgt feil yrke og forsvinner. Misforstå meg rett, det er bra med effektivisering, til et visst punkt. Dessverre ser hverken sykehusledelse eller politikere ut til å skjønne det som er opplagt. For å få høy kvalitet kan man ikke ha høy kvantitet. For å få god pasientsikkerhet er nøkkelen glade, fornøyde ansatte som har tid til sosialt samvær på pauserommet mellom slagene, tid til toalettpause og som slipper å samle inn penger selv om det skal bli julebord. Om vi fortsatt skal ha et godt offentlig helsevesen må strikken slakkes noe, det må flyttes merkantilt personale vekk fra administrasjonen og ut i avdelingene så leger og sykepleiere kan gjøre det de er gode på og utdannet seg til, nemlig hjelpe pasientene og ikke sitte å fylle ut skjemaer, pop-up programmer og skrive noe som kunne vært diktert på 1/4 av tiden.

  9. Geirr Falch Eikrem

    Odd Roar. Du er ikke alene når du føler for å rose de ansatte på Molde sykehus. Om murpussen faller fra veggene, tynt mellom dusjfasilitetene, og nærmest et utedo på deling pr.etg…. så er personalet på Molde sykehus helt fantastisk. Ble operert der juni i fjor, maken til omsorg og oppfølging før-under- og etter operasjon…skjønner ikke at de evner å holde så god standard med de fasilitetene de har til rådighet. God bedring Odd Roar, du er i de beste hender.

  10. Takk skal du ha, Geirr. Vi gir oss jo ikke så lett 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: