I barnefotball er alle gode – hvis vi ser etter

Fotballsporten lover en plass til alle. Og alle er gode, hvis lederne lar dem være det.

Ser vi bare egne barn, elelr klare vi å se de andre også...? Illustrasjonsfoto: Odd Roar Lange

Ser vi bare egne barn, eller klare vi å se de andre også…?
Illustrasjonsfoto: Odd Roar Lange

Å være lagleder eller trener i barnefotball er en lærerik reise. Man har ideer og tanker for hvordan man skal løse oppgaven – og går til oppdraget med de beste intensjoner.

Gode intensjoner

Jeg kjenner ikke til èn eneste idrettsleder som har som mål å gjøre en dårlig jobb. Men det er fort gjort at valg som taes i det ene øyeblikket viser seg å ikke være så gode i det neste.
Å være barneidrettsleder krever ikke noe lavere pedagogisk kompetanse enn vi trenger blant lærere. Men de færreste idrettsledere på breddefotballnivå har denne kompetansen.

Drømmen for noen, men ikke for alle. Foto: Odd Roar Lange

Drømmen for noen, men ikke for alle. Foto: Odd Roar Lange

På rett kurs

Når klubbene arrangerer kurs i kamprapportering, web-bruk, treningsoppgaver og kosthold så er det veldig lite kurs å finne når det gjelder det som er idrettens største hodebry: hvordan få alle til å føle seg like velkomne – og like vellykkede.

Til å være med så lenge som de har lyst. Ikke så lenge som mulig. Men: at de kan få slutte når de vil slutte. Og være med så lenge de har lyst til å være med. Til å finne seg til rette og finne sin plass. Og å føle seg verdsatt fordi de er god eller best til noe.

Noen på laget lykkes sportslig. De trives med et stadig økende antall treningstimer og økende forventninger. Fordi de er trygge i sin rolle og de er populære blant trenere, medspillere og tilskuere. Fordi de lykkes på grønt (kunst-)gress.

Y24A1566

Klarer vi voksne å se alle? Illustrasjonsfoto: Odd Roar Lange

De «vellykkede»

Disse møter opp på alle treninger, enten det er solskinn eller snø. De skaper sjelden «bry» for en trener.
Så har vi middelhavsfarerne. De «i midten» som møter opp på de fleste treninger, som synes det er kjekt med fotball og som sportslig også kan prestere godt.
Men de fleste lag har også de som ikke har «kommet så langt» i den sportslige utviklingen. De skal det også være plass til. Både på trening og i kamper.
Selv om de gjerne heller  prioriterer  lek med andre venner, bursdagsselskap, besøk hos en nabo foran treningen.

Hvem vil være heiagjeng hvis det bare satses på noen få? Foto: Odd Roar Lange

Hvem vil være heiagjeng hvis det bare satses på noen få?
Foto: Odd Roar Lange

De er med på laget fordi: de har vært med fra seks-sjuårsalderen, fordi kompiser er der, og fordi de synes det er kjekt med «litt» fotball.

Min erfaring er at klubber  veldig sjelden legger opp et opplegg for de som vil trene bare èn gang i uken.

Et opplegg for dem som ikke orker presset, maset, forventningene. Som heller vil spille på et lag som er tilpasset sitt nivå, men som veldig gjerne vil Y24A1566
Jeg tror de ville følt større mestringsfølelse dersom de visste at de kun forpliktet seg til å møte opp på felles-onsdagstreningen. De to andre treningene kan de komme til, dersom de plutselig får lyst.
Laglederen slipper å etterlyse, foreldrene slipper å melde fra om forfall. Og treneren kan legge opp til litt andre treningsoppgaver de andre dagene de «flinkeste» er der.
(I breddefotballspråket skal man ikke bruke ord som flink/best – men kalle det «de som har kommet lengst»….! )

Gleden

I det siste har jeg oppdaget noe, noe som gjør meg veldig glad. Noe som er så selvfølgelig at det nesten er pinlig at jeg ikke har tenkt på det/oppdaget det tidligere.

Det er dette med at alle på fotball-laget er gode. Ikke nødvendigvis til å spille fotball. Men til noe.

Klarer vi å gi rom for alle. Illustrasjonsfoto: Odd Roar Lange

Klarer vi å gi rom for alle. Illustrasjonsfoto: Odd Roar Lange

Noe som gjør at de kan være best/flink og få masse beundring og skryt. Her har jeg (og andre lagledere) er stor oppgave:
Finn ut hva spillerne dine er gode på.

Jeg kan nevne:
*Føre spillerstatistikk
*Ha orden på lagets utstyr
*Geografi (takk til Drillo)
*Kunst og håndverk (når hadde laget ditt sist en felles male-/tegnekveld?)
*Filmkunnskap (la spilleren gi de andre på laget en filmleksjon)

eller
*Webmaster (Legge ut bilder og info på lagets nettside)

*Matlaging (arrangere kokkekurs i noe enkelt og godt, med lagets unge kokk som veileder – og spise sammen etterpå

*Rubics kube (finnes det en mester på laget?)

Poenget mitt er at alle er best i noe. Vår jobb er å finne ut hva, og hvordan vi skal la dem få vise det. La talentene blomstre. Og bruk gjerne breddefotball som arena.

Dette listen kan bli veldig lang, og jeg tar gjerne i mot innspill.

Ser vi fremover? Foto: Odd Roar Lange

Ser vi fremover?
Foto: Odd Roar Lange

Advertisements

About Odd Roar Lange

Odd Roar Lange er prisbelønnet blogger, journalist, forfatter og foreleser. www.thetravelinspector.no har reiselivsstoff fra utlandet. For reiser i Norge: Følg reisebloggen www.toppenavnorge.no

Posted on 19. oktober 2013, in Min mening, Molde Fotballklubb and tagged , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: