Hvem kan redde norsk seilsport?

Seilsporten lurer på hvorfor så mange slutter å seile? Seilingen er i ferd med å bli en museums-sport. Og ingen er villig til å gjøre noe med det.
Y24A0134

Norsk seiling er helt uinteressant for media – bortsett fra når kong Harald seiler. Den er usynlig for dem som ikke allerede er involvert i en seilforening. Og den kommer til å havne helt i bakevja dersom ikke det skjer noe – veldig raskt.

På nettstedet Seilmagasinet.no kom Norges Seilforbunds sportssjef, Jan Steven Johannessen med et utspill: «Hva med å seile kortere seilaser i optimistjolleklassene, og heller bruke mer tid til sosiale aktiviter på land?»

Lange, kjedelig dager

Etter min mening en spennende tanke fordi dagens Norgescupseilaser (NC) er preget av altfor lang vei ut til regattabanene, alt for lang tid på sjøen og alt for lite tid til å treffe venner.

Altfor lite av det som gjør at seilerne blir lengre i sporten. De klubbene som lykkes med rekruttering har noen fellesnevnere: Klar sportslig profil, klar sosial profil, god tid til begge deler. Samt god inkludering av foreldregruppen samt skolerte, unge trenere.

Seiling og kos. Foto: Odd Roar Lange

Seiling og kos.
Foto: Odd Roar Lange

Etter å ha fulgt norsk juniorseiling på nært hold de siste ti årene har det mer enn en gang slått meg hvor gammelmodig og gammeldags denne idretten er. Konservativ. I alle fall ikke innovativ. Nasjonalt har Forbundet startet en diskusjon om hvilke jolleklasser det skal satses på, men ingen konklusjon blir trukket. Det kommer heller ikke til å skje. Fordi ingen tør.

Vinnerne

Mitt råd: velg to eller tre båtklasser som får NM. De andre får ikke. Dumt for noen i en overgangsfase, men slike smerter blir borte. Slik kan en tvinge frem et mer samlet seil-Norge.

Mitt tips for seilere under 18 år: Optimistjolle, Zoom8 og RS Feva.
I dag spriker det mye, selv innenfor den samme klubben. Noen velger OL-klassene som rettesnor. Som om det blir noen flere OL-seilere fra Norge av den grunn…?

Andre velger av gammel vane, mens andre velger etter innfallsmetoden – dvs de til en hver tid mest engasjerte foreldrene får viljen sin…

Dessuten er det på tide med en ny læreplan for seiljoller. Kast bronseroret på sjøen. Kom med noe nytt, med nytt materiell, nettbasert og lett å få tak i, som lett kan deles. Finansieres via reklame. Dagens unge seilere får sjokk når de ser hva de skal gjennom av pensum. Det er til å miste motet av fordi materiellet og læreplanen tilhører fortiden.

Hvem skal reise?

På reiser til samlinger og NC dukker stadig en annen ytring frem: «La oss kutte ut NC på Vestlandet og Sør-Vestlandet. Det er så langt unna. Det går for mye tid. Gi heller vestlendingene reisestøtte når de kommer til fire NC-er på Østlandet.»

Er det tiden eller er det pengene som er problemet?

Hvis det er tiden så er det altså allerede tre langreiser mer for vestlendinger enn østlendinger. Å påføre enda en tur vil være urimelig.
Dessuten vil seilerne, dersom kortseilasmodellen til Johannessen innføres, få tid til å hygge seg enda mer på vestlandet, og jeg er sikker på at seilerne heller vil ha èn årlig tur til vest/sør enn enda flere turer til klubber de allerede er lommekjente.

Kan seil-Norge samles på ett brett? Foto: Odd Roar Lange

Kan seil-Norge samles på ett brett?
Foto: Odd Roar Lange

Kostnadsbiten av den ene NC-en er heller ikke noe argument. All den tid de største innvendingene mot vestlandsturene kommer fra seilerforeldre som har de største rib-ene, dyreste jollene og ikke går av veien for flere utenlands-seilturer per år.

Å arrangere NC er et stort og krevende løft. Men gjør underverker for identiteten og engasjementet i klubbene. Dersom de overnevnte virkelig er bekymret for seilsportens fremtid så burde de heller støtte vestlandsklubber som vil arrangere regattaer, fremfor å prøve å ta fra  dem arrangementet.

Legg ned kretsen

Mitt siste innspill i denne bloggposten er å fjerne dagens seilkretser. For mange er for dårlig drevet. Inngør heller seilregioner. Maksimalt fem stk i Norge. Innfør regionscuper/regionsleire. Og sørg for å dyrke seilsport/sosial aktivitet med fokus på de utvalgte jolleklassene.

En skog av båter, et hav av muligheter. Foto: Odd Roar Lange

En skog av båter, et hav av muligheter.
Foto: Odd Roar Lange

Jeg er sikker på at det vil føre til større bredde, til flere topper – og til mer medieoppmerksomhet. Som igjen gir penger i kassa til å utvikle sporten. Kanskje er det Norge som om noen år kan sende båter til Americas Cup og Volvo Ocean Race – ikke bare svenskene… Og kanskje skaffe oss OL-medaljer igjen. Hvilken opptur det ville ha vært. For nå er vi nede i bølgedalen.

Advertisements

About Odd Roar Lange

Odd Roar Lange er prisbelønnet blogger, journalist, forfatter og foreleser. www.thetravelinspector.no har reiselivsstoff fra utlandet. For reiser i Norge: Følg reisebloggen www.toppenavnorge.no

Posted on 23. mai 2013, in seiling and tagged , , , . Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Hvor kommer Bronseroret fra!?? Himmel og hav, på høy tid å friske opp hva som formidles til en fersk og nyfiken jolleseiler!!

    Bra initiativ Odd Roar!

  2. Flerskrog burde også settes på agendaen.. NSF mere eller mindre har neglisert det til nå, mens våre Skandinaviske og Europiske kollegar i hvert land har flere team i Nacra 17 på gang. Mye av det som skjer og som er inovativt på seilarenen nå, er basert på flerskrog, ikke 20-40 gml joller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: