Norge! For et helvetes drittland!

For et forbannet drittland vi bor i. Nå må noen (andre) gjøre noe med det.

Fra tid til annen tar jeg meg selv i å tenke at Sportsklubben Syting og Klaging har gode kår i Norge. Dens medlemmer blir stadig flere – og de er aktive.

Eksempel på en som kan bli en god klager.

Det klages over media som ikke skriver om annet enn nød og elendighet, over elendige politikere, over dårlige veier, over dårlige skoler, dårlig helsevesen. Når Arbeiderpartiet har sitt landsmøte i helga er det ekstra god grunn til å klage litt ekstra – over alle de udugelige på tinget. Og vi klager selvsagt over været, eller i det minste over de som melder været. Jeg vet sannelig ikke hva det ikke klages over her i landet. Av folk som burde vite bedre.

Klagemuren. Mens det stadig blir færre og færre som møter på dugnader – med mindre det ikke gagner en selv med realtivt umiddelbar virkning – helst målt i materiell verdistigning. Det stadig er færre som vil bidra i politisk arbeid, det er snaut med hender i været når det skal velges foreldrerepresentanter i barnehage og på skole.  Og det må i gangsettes kostbare kampanjer for å få folk til å gå natteravn, bli fosterforeldre, blir flyktningguide eller besøksvenn.

Men vi er vel egentlig for travelt opptatt med vårt virke i Sportsklubben Syting og Klaging?

Ta deg en tur ut. Utenfor landets grenser.

Dannelsesreise. Nei, jeg snakker ikke om chartertur til all-inclusive-destinasjoner langs Middelhavet. Men til steder du ellers ser på tv. Til afrikanske land, til byer i Østen, til landsbygda i nære land i Øst-Europa, til ghettoer i USA. Se deg omkring. Prat med dem som bor der.

Eller: ta en prat med noen av flyktningene som bor der du bor. Ikke bare se på dem med forakt. Ikke se på dem som en byrde. Om bare for én time, kjenn på følelsen av at de er et medmenneske.

Skal du ta det helt ut – og nå snakker jeg om sportsklubbens ekstremsportavdeling – så kan du kanskje invitere dem hjem til deg, eller deg selv på besøk til dem. Ikke for å kunne skryte av det etterpå. Men for å lære litt.

Tenk også gjennom: Hva har jeg gjort den siste måneden, for at Norge skal bli et bedre sted å bo?

Hvor tar de det fra? Ikke det at vi trenger det, for Norge er et godt sted å bo. Men siden vi alle vil ha det enda bedre. Og det fortsatt er folk som ikke har det så bra som du og jeg.

Derfor skal vi gjøre en innsats. Uten at det skal være i egennyttig tjeneste.

Så får det våge seg at Sportsklubben Syting og Klaging får litt færre medlemmer. For det er et sunnhetstegn.

For du har helt sikkert tenkt det, eller sagt det: Ungdommen nå til dags. De tenker bare på seg selv.

Skal tro hvor de har det fra?

Advertisements

About Odd Roar Lange

Odd Roar Lange er prisbelønnet blogger, journalist, forfatter og foreleser. www.thetravelinspector.no har reiselivsstoff fra utlandet. For reiser i Norge: Følg reisebloggen www.toppenavnorge.no

Posted on 9. april 2011, in Uncategorized. Bookmark the permalink. 18 kommentarer.

  1. Takk. Jeg synes du tar en del ting på kornet. Vi har det godt i landet vårt, tenk om vi kunne lære oss å sette pris på det 🙂

  2. Pia T. Nordli

    Som om jeg skulle sagt det sjøl! Folk aner ikke hvor godt vi har det her i Norge hvor vi kan leve uten frykt og i fred og fordragelighet. Håper mange leser dette og går litt inn i seg selv. Takk for at du delte dette! 🙂

  3. Du har så rett så rett, men morsomt er ….

  4. Frank Fossdal

    Gode poeng. Det er viktig å løfte blikket, seg sjøl etter håret, og å se seg sjøl utenfra.

  5. Jan Richard Sagli

    Enig. Jeg blir pinlig berørt innimellom av de lange rekkene med oppgulp folk kommer med som kommentarer i våre nettaviser.

  6. Så sant! 🙂
    Er det sånn at jo bedre, tryggere og enklere folk har det – jo mindre reelle problemer – jo flere intetsigende bagateller får vokse seg ut av alle proporsjoner – mister vi egentlig gangsynet når vi har det så trygt?. Litt som «jakter du på mat bekymrer du deg neppe over menyen». «Utover seg selv perspektivet» er i alle fall tydelig ikke lett.

    • Det kan nesten se sånn ut. Og det er vel derfor de rike (og nå tenker jeg på mangemillionærene) sier at en ikke blir lykkeligere av mye penger…
      Odd Roar

  7. og eg tenke… det er jammen ikkje så lenge siden dugnadsånden var påliteleg og sterk. Kva skjedde?
    Vi har for mykje peng… vi kan kjøpe oss ut av alle desse frivillige jobbane. Vi kan gje dei til andre, som får betalt for det… Selge lodd, bake kaker eller rydde boss… vi betalar heller litt større kontingent.

    Den uheldige konsekvensen, dessverre, er at dei få hellige eldsjelene som heldigvis framleis finnast, blir «oppbrukt». Rådrift av eldsjeler er eit vanleg fenomen. Som kommunal kulturarbeidar er eg vitne til dette ofte. Kultur og idrett er avhengig av frivillige. Men dei veks ikkje på trær…

    Etter å ha lest innlegget ditt, tenker eg nok ein gang for meg sjøl… eg må bli flinkare å delta… vere involvert og engasjert i lokalmiljø og mine barns liv. Lenge leve dugnadsånd 🙂

  8. He,he…Odd Roar…har du møtt en surpomp…?
    Livet er fullt av mange valg og vi velger alle forskjellig.
    Når vi vokner hver morgen så har vi 2 valg:
    – du kan være blid
    – du kan være sur
    Det er da ikke vanskeligere enn det…eller tar jeg helt feil?
    Jeg ser ikke på meg selv som en blåøyd, naiv, smilende kar, men de daglige valgene står mellom det å mene noe om det som er bra eller mene noe om det som er dritt. Verden er full av begge deler, men ved å tenke og handle løsningsorientert og positivt er det da så mye enklere å leve. Lurer på om vi noen gang får gjort noe med surpompgjengen, men så lenge du fortsetter å skrive de kule artiklene dine så har de ingen grunn til å klage. Stå på! Did

  9. Bra Didrick.
    Mitt liv består i hovedsak av glade folk:-) Men ser nok at det gode – og blant annet dugnadsånden – har trangere kår her enn i land med dårligere økonomiske kår enn våre.

    Odd Roar

  10. Hei Odd Roar,

    Du skriver veldig bra og jeg leser bloggen din med stor glede og – ikke minst – til inspirasjon og refleksjon.

    Keep up the good work:-)

    Kai

  11. Oddhild Johnsen

    Du har helt rett Odd Roar, vi sutrer nok litt for mye ja. Hva med å ta en sutrefri helg – eller sutrefri påske. dvs si at vi ikke sutrer og om noen skulle gjøre det så snur vi det til noe positivt uansett. f eks hvis det ikke blir sol og noen sutrer over det så kan vi si at da at da har vi mindre risiko for hudkreft eller å bli snøblind. Flere forslag?

  12. Hihi…den er bra. Og når polet er stengt onsdag før påske så bidrar det til mindre hangover:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: